Artikkelen inneholder en annonselenke.

Samene har en ekstremt lang historie i Norge og Norden og det har vært gjort, sagt, skrevet utrolig mye om denne spesielle folkegruppen som har vært i landet så lenge. Mange vet kanskje ikke så mye som de trodde de visste om samene som befolkningsgruppe, og det har vi tenkt å endre på i denne artikkelen.

Det er en fascinerende historie som ligger til grunn og denne fortjener samene at blir løftet frem i lyset – selv om den naturligvis har blitt gjort det mange ganger tidligere. Vi skal på denne siden forsøke å gjøre det med den respekten som dette temaet fortjener, og vi skal se nærmere på både alt det gode men også det vonde som denne folkegruppen har blitt utsatt for.

Ønsker du å oppleve samisk kultur? Du kan betale for reisen din ved å oppsøke nettstedet til denne aktøren. (Representativt låneeksempel: eff.rente 17,89%, 65.000 o/5 år, etabl.geb. 900, totalt 96.030.).

Er du klar for en liten historietime? Da kjører vi i gang!

Introduksjon

Selv om samene, eller lappene som de ble kalt tidligere, ses på som innbyggere i det området som kalles for Lappland, så har de aldri hatt et eget land. De er originale innbyggere i nord-Skandinavia og mesteparten av Finland. Naboene deres har kalt dem ‘lapper’, men de foretrekker naturligvis å bli kalt for samer. Ordet ‘lapp’ betyr jo som kjent et stykke tøy og var et navn som ble satt på dem av mennesker som bosatte seg på landet deres. Samene kaller gjerne ‘landet’ si for Sapmi.

Lapporten Sverige

Den velkjente Lapporten i Sverige. Den ligger i Lappland og på samisk heter den Čuonjávággi

Samene dukkere først opp i den skrevne historien i arbeidene til den romerske forfatteren Tacitus i omtrent år 98 etter Kristus. Nesten 900 år senere snakket en norsk høvding som besøkte Kong Alfred den Store av England som disse reingjeterne som betalte skatter til ham i form av skinn, fjør og hvalbein.

I løpet av århundrene har mange nasjoner, deriblant kareler, svensker, dansker, finner og russere krevd samenes lojalitet og skatt. I noen tilfeller måtte samene betale skatt til to eller tre styresmakter, så vel som bøter som ble ilagt av ett land fordi samene betalte skatt til et annet.

I dag er samene borgere innenfor de landene de bor i med fulle rettigheter til utdanning, sosiale tjenester, religiøs frihet og deltakelse i politiske prosesser. Norge, Sverige og Finland har alle innført samiske parlamenter/ting, men samtidig fortsetter samene å bevare og forsvare sin etniske identitet og sine tradisjonelle kulturelle verdier. Inntil liberaliseringen gjennomført av Sovjets leder Mikhail Gorbatsjov sent på 1980-tallet hadde de russiske samene nærmest ingen kontakt med samer som bodde andre steder.

Samer som bodde i Skandinavia formet et råd i 1956 for å fremme samarbeid mellom befolkningene i Norge, Sverige og Finland, og i 1973 etablerte man Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino for å fremme studier av samisk språk og kultur. I 1989 etablerte man i tillegg en samisk skole i Kautokeino. Universitetene i Tromsø, Umeå i Sverige og Oulu i Finland hadde samiske fakultet hvor det undervises i samiske emner både separat og som en del av etablerte disipliner.

Hvor bor samene?

Samene bor på tundraen, altså på arktiske eller subarktiske sletter, taigaen (subarktisk skog) og i kystsonene helt nord i Europa – spredt utover fire forskjellige land: Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya i Russland. De lever ved kysten og øyer sm er varmet opp av Golfstrømmen, ved platåer ved innsjøer og elver og ved skogkledte fjell. Det samiske territoriet ligger ved 62. breddegrad nord og mye av dette ligger nord for Polarsirkelen hvor det er mørke og kalde vintre og lyse milde somre.

Dette området kalles ofte for midnattsolens rike ettersom solen kan være synlig i opptil sytti dager i strekk både om natten og dagen på sommeren. Lengst nord har man nærmere tre måneder med kontinuerlig dagslys. Dette jevner seg imidlertid ut på vinteren ettersom man da har en like lang periode med mer eller mindre mørke – og denne perioden varer fra gjerne fra oktober til mars – litt avhengig av hvor langt nord man befinner seg. Fra november forsvinner solen i flere uker i strekk og da er det nesten mørkt hele døgnet. Mye av samenes land ligger høyt oppe og da ofte på over 1800 meter over havet. Det høyeste punktet i dette landskapet er fjellet Kebnekaise som er 2.121 meter høyt.

Samisk familie siida

Små samiske familiesamfunn var vanlige og ble kalt for siida.

Tradisjonelt sett bodde samene i små familiesamfunn som ble kalt for ‘siida’, og medlemmene samarbeidet om jakt, utsetting av feller og fisking. Offisielt sett er antallet samer estimert til å være mellom 44.000 til 50.000 mennesker, hvor 30.000 til 35.000 av dem bor i Norge. 10.000 bor i Sverige, mens 3-4.000 holder til i Finland, og omtrent 1-2.000 bor i Russland. Men; noen mener at det faktiske antallet samer er mye høyere. I mange år ble den samiske kulturen og måten å leve på kritisert av andre mennesker, og dette førte til at mange skjulte sin sanne identitet. Det er derfor vanskelig å vite akkurat hvor mange samer som finnes, og noen estimater sier at det kan være så mange som 200.000 mennesker.

Samenes språk

Samisk er et språk som kan sies å være nærmest finsk, estisk, livisk, votisk og flere andre mindre kjente språk. Språket varierer fra region til region, og gjør det basert på livsstilen til samene heller enn de nasjonale grensene i landene hvor de bor. Faktisk er det slik at den nåværende definisjonen av en same primært sett er en lingvistisk. Alt i alt finnes det omtrent femti forskjellige dialekter, og disse faller i all hovedsak inn under tre hovedgrupper (øst, sentralt og sør), og disse tre er faktisk uforståelig for hverandre – og dermed vil en som snakker den ene dialekten innenfor en hovedgruppe ikke forstå dialekten til en som snakker et språk fra en annen hovedgruppe. I dag er det slik at nesten alle samer snakker språket som er gjeldende i landet de bor i.

Samisk er et riktig språk som har masse ord som beskriver reinsdyr med ord for forskjellige farger, størrelser, gevir og skinntekstur. Andre ord kan indikere hvor tamt et reinsdyr er eller hvor god det er til å dra slede. Det er faktisk separate ord som beskrive bukken for hvert leveår. Et dikt av Nils-Aslak Valkeapää består for eksempel hovedsakelig av forskjellige samiske ord for forskjellige typer reinsdyr! Det er også hundrevis av ord som differensierer snø alt etter alder, dybde, tetthet og hardhet. For eksempel finnes det begreper for puddersnø, snø som falt i går og snø som ligger under skaren på toppen.

Tilgjengeligheten av skoler har blitt en viktig faktor for de som er opptatt av bevaringen av den samiske kulturen og levemåten. I dag brukes samisk også lærespråk i både grunnskole og videregående. Samisk læres og studeres også på universitetsnivå.

Folklore og folkeminne

Tradisjonelt sett trodde samene på spesifikke ånder som ble assosiert med bestemte steder og med de avdøde. Mange av deres myter og legender dreier seg om underverdenen. Andre involverer Stalloen, et slags troll som spiste mennesker eller sugde ut kreftene til menneskene gjennom et jernrør. Mange fortellinger handler om at samene overlister Stalloen ettersom den ikke skal ha vært spesielt smart. Stalloen var også en person som kunne fremstå i forskjellige former.

Stalloen samisk folklore

Stalloen er en skummel type i samisk folklore, men var ikke så vanskelig å lure.

Den samiske skapelsesmyten var direkte relatert til det barske klimaet og omgivelsene de oppholdt seg i. Den forteller historien om en monstrøs gigant ved navn Beiggolmai – vindmannen. I tidens begynnelse skapte Bieggolmai den samiske regionen ved å ta to store spader, hvorav den ene ble brukt til å piske opp vindens mens den andre ble brukt til å slippe ned så store mengder snø at ingen kunne bo der. Men; en dag ble en av spadene til Bieggolmai ødelagt og vinden døde ut, og dermed kunne samene komme seg inn i Sapmi.

Noen av de gamle samiske mytene sporer samene tilbake til solen. Anders Fjellner, som var en svensk sør-samisk prest og dikter, tok opp episke mytiske dikt hvor Solens Datter favoriserte samene og ga dem reinsdyrene. I en liknende myte hadde Solens Sønn tre sønner som ble stamfedrene til samene. Da de døde ble de stjerner på himmelen og utgjør det vi i dag kjenner som stjernebildet Orion.

En av de mest berømte folkefortellingene fra samene er historien om Stifinneren. I denne fortellingen blir en samisk bosetning angrepet fra øst av en bande som kalles for tsjuder. Bosetningen kjemper så godt som den kan men tsjudene er i overtall og dreper alle sammen med unntak av en ung gutt. Tsjudene tvinger deretter den unge gutten til å vise vei til den neste bosetningen slik at de kan angripe og overta den også. Motvillig må unggutten gi etter og fører tsjudene gjennom fjellene om natten. På toppen av ett fjell bestemmer tsjudene seg for å avvente til morgenen med å fortsette ettersom de frykter at de vil gå seg ville ned fjellet. Den samiske gutten overtaler dem til å fortsette og sier at han kjenner fjellet godt og at han vil føre dem med fakkel. Han foreslår at alle binder seg sammen med et tau slik at ingen går seg vill. Tsjudene er enige og er takknemlig for at den samiske gutten har blitt så lojal mot dem.

Veiviseren samer tsjuder

Den unge samiske gutten Aigin er tatt til fange av tsjudene, men lurer dem i døden til slutt.

Mens de tar seg ned fjellet leder den samiske gutten dem mot en stor klippe, han kaster fakkelen ut over stupet og roper ‘følg meg’. Tsjudene følger på og raser utfor stupet.

Denne historien ble det som mange vet laget en fantastisk film av som fikk navnet ‘Veiviseren’, og som er regissert av Nils Gaup. I filmen kommer veiviseren seg løs fra tauet men lykkes med å få tsjudene utfor stupet.

Religion

I den tradisjonelle samiske religionen trodde man at både levende vesener og objekter slik som trær og stein hadde sjeler. En noaidi/noaide, en samisk sjaman, fungerte som medium mellom den spirituelle og den materielle verdenen. Han ville konsultere med de døde i en slags transe mens han slo på den magiske trommen, runebommen, samtidig som han fremførte en spesiell joik på samisk. Joiken eksisterer også i dag i tradisjonell samisk musikk.

Ettersom tiden har gått har samene konvertert til kristendommen, og dette skyldes i stor grad innsatsen fra Lars Levi Læstadius – grunnleggeren av det som i dag er kjent som læstadianismen. I dag praktiserer de fleste samene den dominerende luteranske kristendommen i de nordiske landene hvor de bor.

Store høytider

Samene følger stort sett de store høytidene i den kristne kalenderen. Hver påske avholdes det en stor festival i Kautokeino i Norge og her er det typisk samisk underholdning som gjelder. Dette inkluderer kappkjøring på slede og joiking. Mange par velger å gifte seg mens denne feiringen pågår. Mange samer feirer også Finlands ‘lille jul’ (Pikkujoulu) tidlig i desember (lørdag før 1. søndag i advent) og denne markerer begynnelsen på en fest som varer helt til 26. desember.

Man har også en stor årlig vårfeiring hvor samene tar på seg sine aller beste klær og hvor de samler seg med venner for å feire at vinteren er slutt.

Overgangsritualer/overgangsriter

Samene har holdt på sine tradisjonelle levemåter lengre enn folk flest i Europa og har enda ikke oppgitt sitt tradisjonelle liv fullt ut for den moderne måten å leve på. Det skal dog sies at dagens verden gjør slik at samene stort sett følger de ritualer som er gjenkjennelig i den vestlige verden og samfunnene der. De fleste samene deltar i de lutheranske ritualene selv om de noen ganger tilpasser dem til egen bruk. Dåpsritualet, og måten samene både har brukt og unngått dette på, er en interessant illustrasjon på en tradisjonell kultur som kjemper for å overleve i en industrialisert verden.

Komsekule samisk dåp

I de skandinaviske landene hvor samene bodde krevde etter hvert at innbyggerne hadde etternavn, og den lutheranske kirken utøvde press på samene for at de skulle bruke tradisjonelle kristne navn på sine barn. Samene sto i mot i årevis, og opprettholdt sin tradisjon hvor man ikke brukte etternavn og hvor man navnga sine barn etter nylig avdøde eldre eller barn. Motvillig skapte samene et system av etternavn lignende til det skandinaviske systemet ved å legge til ‘son’ eller ‘sen’ eller ‘dotter’ etter fornavnet til foreldrene, og begynte å bruke tradisjonelle skandinaviske navn til dåpen. I ettertid, etter at dåpen var avsluttet og familien hadde forlatt kirken, avholdt de som regel sin egen dåpsseremoni hvor det påtvungne navnet ble ‘vasket bort’ og erstattet med et sterkere og mer tradisjonelt navn til.

Lignende praksis har blitt gjort i andre deler av det tradisjonelle samiske livet: man har gjennomført en handling for å tilpasse seg det moderne, samtidig som man har gjort en kobling for å opprettholde det tradisjonelle.

Forhold til andre

Det samiske samfunnet er tradisjonelt sett åpent og egalitært, og samene er kjent for sin høflighet og gjestfrihet overfor utenforstående. De godtar og aksepterer også andre samer som kanskje ikke har ‘rent samisk blod’. Holdningene en person har til det elskede samiske språket og tradisjonene blir sett på som mer viktig en blodslinjer. Kjennskap til det samiske språket anses som en av hovedmåtene å identifisere noen som samisk på.

Boforhold

Samisk lavvo

En tradisjonell samisk lavvo.

Som et semi-nomadisk folk hadde samene tradisjonelt sett permanente bosteder, og noen ganger flere enn ett, samtidig som de tilbragte deler av året i telt. De permanente hjemmene var enten enkle boliger eller torvhytter (gammer). De samiske teltene, som som kjent heter lavvo/lavvu, er formet som en kjegle og har et rammeverk av staver som lener seg innover mot hverandre og danner en spiss i toppen – omtrent som en wigwam som indianerne i Amerika hadde. På gulvet i teltene hadde man som regel bjørkekvister som var dekket av reinskinn. Både telt og gammer var anordnet rundt et bål eller ovn i midten. I bor de fleste samene, som ikke driver med reingjeting, i typiske skandinaviske boliger.

Samene mottar den samme helsehjelpen som andre innbyggere i de landene de bor i. I likhet med andre skandinaver er det mange hjerteproblemer, men samene ofte er aktive og sunne til inn i 80-årsalderen. Noen ganger supplerer den vanlige vestlige medisinen med egne behandlinger basert på gammel tro.

Familieliv

Tradisjonelt sett bodde som sagt samene i grupper med flere familier i et lite samfunn – kalt en siida. I dag er kjernefamilien basisen i den sosiale enheten blant samene, og familiene er tatt forbundet hvor mye av oppmerksomheten gis til barna. Det samiske språket inneholder et uvanlig stort antall ord som refererer til familieforhold. Tradisjonelt sett var mennene i familiene opptatt med gjeting, jakt og produksjon av båter, sleder og verktøy, mens kvinnene lagde mat, klær og ordnet kjøttet. Hver familien hadde sitt eget merke. Gjeterfamiliene bruker disse merkene til å skille sine egne reinsdyr fra dyrene til andre familier.

Klær

Samisk klesdrakt

Den tradisjonelle samiske drakten er preget av flotte og sterke farger.


Noen, men ikke alle, samer bruker folkets fargerike og tradisjonelle samedrakten. Det samiske navnet på denne varierer litt etter hvor man befinner seg, men mange er kjent med ordet kofte. Samedrakten er lett gjenkjennelig med karakteristiske røde og gule mønster på en mørkere bakgrunn av ull eller filt. Disse båndene fremstår som dekorasjoner på mennenes overdeler, som border på kvinnenes skjørt og på luene til begge kjønn. Mennenes hatter varierer alt etter hvilken region man befinner seg i; noen har har en kjegleform mens andre har fire hjørner. Kvinner og jenter kan ha draperte sjal over skuldrene. Varme reinskinnskåper-/jakker brukes av begge kjønn. Samene bruker også de karakteristiske skoene av reinskinn med en spiss opp i tåen, og disse kalles for ‘skaller’.

Mat

Reinkjøtt er en proteinrik matkilde. Man bruker til og med blodet til reinen til for eksempel pølser. Fisk som fanges i innsjøene i de samiske områdene blir enten kokt, grillet, tørket, røyket eller saltet. Ville bær er også fast inventar i den samiske dietten, og spesielt gjelder dette den vitamin C-rike multen. For å holde varmen og å være årvåken i det kalde miljøet drikker samene ofte kaffe hele dagen. Middag er hovedmåltidet og tradisjonelt sett det eneste varme i løpet av dagen.

Utdanning

Tradisjonelt sett så lærte de samiske barne det de trengte å vite som voksne ved å observere og hjelpe sine foreldre. I dag går de på skole som andre barn i det landet de bor i. Det finnes flere samiske skoler hvor mesteparten av temaene læres på samisk. Universitetet i Tromsø har blant annet fakultet hvor det undervises i samiske temaer.

Kulturell arv

Samene har en sterk og rik fortellertradisjon. En samisk musikktradisjon som i de siste tiårene virkelig har blitt gjenopplivet er den tradisjonelle joiken – som gjerne fremføres uten musikk til. Den inneholder improviserte ord om nærmest ethvert tema, men det musikalske elementet er hovedfokuset. Joiken handler ofte om å melodisere en følelse eller stemning. En persons joik deles etter retten kun med en nær sirkel av venner og familie ettersom den er så individuell og privat. Joiken beskrives ofte som en av de eldste musikktradisjonene i Europa.

Samene har også funnet opp sitt eget musikkinstrument, og dette er en samisk fløyte – eller en reinfløyte. Det finnes også samiske teater, bladutgivelser samt mye kunst og håndverk. I 1991 fikk Nils-Aslak Valkeapää fra Finland, som den første samiske forfatteren, Nordisk Råds litteraturpris.

Daniels Joik – en meget kjent joik fremført av Jon Henrik Fjallgren

Arbeid

Unge samer blir i mange tilfeller stilt overfor valget om å arbeide innenfor den tradisjonelle reindriftsnæringen eller å tilpasse seg det moderne livet. I Norge er det uansett en plikt for barn å gå på grunnskolen, og i mange år var det slik at det var et statlig press på den samiske befolkningen for å forlate sine tradisjoner og tilpasse seg den skandinaviske livsstilen.

Reingjeting same

I dag er det ikke så mange av samene som driver med den tradisjonelle reindriften.

I de senere år har samene motstått dette presset og det er nå en gjengs oppfatning blant samene at man ønsker å bevare sin kulturelle identitet. Endel unge samer som har blitt eksponert for den moderne og urbane skandinaviske livsstilen har slått den fra seg og valgt en mer tradisjonell livsstil – dog har de fortsatt lang flere moderne bekvemmeligheter som var utenkelig i tidligere generasjoner. Det skal også sies at det er vanligere å se en same kjøre en moderne Volvo enn å se en reingjetende same. Det tradisjonelle yrket utøves i dag bare av 10% av den samiske befolkningen.

Samene i Skandinavia har gode ansettelsesmuligheter. Selv om det fortsatt nok finnes noe diskriminering er de aller fleste skandinaver egalitære og i praksis er alle yrker åpne også for samene.

Sport og idrett

Samenes utendørsaktiviteter er tett opp mot de aktivitetene som tidligere har bidratt til deres overlevelse. Samene konkurrerer i mange klassiske aktiviteter og har det morsomt med å se hvem som kan kaste lasso lengst og med størst presisjon. Kappkjøring med rein hvor man kjører slede eller henger etter på ski er også populært, og dette gjelder spesielt under påskefestivalen i hjertet av Sapmi.

Rekreasjon

Samisk underholdning kommer til syne både gjennom uttrykksfulle aktiviteter, og dette inkluderer historiefortelling, joiking og fysiske konkurranser slik som sledekjøring og lassokasting.

Et tradisjonelt bordspill, som knapt spilles mer, involverer at én spiller er ulven eller reven, mens den andre er jegeren. Spillerene manøvrerer brikkene rundt på brettet og jegerens mål er å prøve å fange rovdyret før det spiser alle brikkene til jegeren.

Håndverk og hobbyer

Samekniv knivsmed Strømeng

Dette er den meget populære samekniven fra knivsmed Strømeng i Karasjok.


Samene produserer nydelig håndverksarbeider, og her dreier det seg blant annet om utskjæringer eller tilvirkning av gjenstander av bein, tre, reingevir og sølv. Samekniven og andre kniver er en velkjente gjenstand som er nydelig tillaget. Samene har også perfeksjonert en spesiell type veving. Arbeidene deres er populære blant turister men samene tar også vare på mange av sine arbeider til egen bruk. Mye av det artistiske talentet går til å lage fantastiske design på draktene deres.

Sosiale problemer

Hjemområdene til samene har blitt påvirket av gruveutvinning, tømmerutvinning, kraftutvinning, kommunkasjonsutbedringer, turisme og forurensning. Et kontrovers som fikk spesielt mye oppmerksomhet var utbyggingen av Altavassdraget som sørger for å oversvømme beiteområdene til reinen som var viktige for regionens samer. En gruppe samer reiste til Oslo for å protestere og der satte de opp lavvoer foran stortinget og startet en sultestreik. Protesten mislyktes men handlingene deres trakk til seg oppmerksomhet fra hele verden.

Siden 1968 har Norske Samers Riksforbund (NSR) arbeidet aktivt for samiske politiske rettigheter så vel som forbedringer av de kulturelle, sosiale og økonomiske forholdene.

Samene ble også påvirket av Tsjernobyl-ulykken i Ukraina i 1986, som førte til at noen av beiteområdene ble forurenset. Dette igjen førte til at reinkjøttet kunne ble utrygt å selge til markedet og naturligvis for å spise selv. Fisker, bær og drikkevann i det aktuelle området ble også forgiftet.

Et annet problem for samene har vært den økte turismen fra sør som tørker ut samiske ressurser, slik som fugl, fisk og bær, og som i sin tur igjen ikke sørger for spesielt mye penger tilbake til samfunnet igjen.